Tonen hennes er dyp og rik, artikulasjonen feilfri, og hennes følsomhet for pulsen i den musikken hun spiller er like naturlig som pusten – det er noe som ikke kan læres. Programmet her er stort sett en blanding av Bach-transkripsjoner for klaver (de fleste av Wilhelm Kempff) og Scarlatti-sonater (Bach og Scarlatti var selvfølgelig helt samtidige), med koralpreludiene som øyeblikk av ro mellom de raskere stykkene. Riktignok er Osetinskayas tempi hovedsakelig langsomme, men det skyldes hennes omsorg for teksturenes klarhet. Melodiya-teknikerne har gitt henne utsøkt lyd også. Dette er en vi kommer til å høre mere til.
Klassiskmusikk.comAll materials of the “Press” section →